Utdannelse som helsefagarbeider: Slik lykkes flere på første forsøk

Fagprøven er siste hinder før fagbrev som helsefagarbeider. Mange opplever denne fasen som krevende, både faglig og mentalt. Kravene er tydelige, ansvaret er stort og vurderingen er grundig. Likevel viser erfaring at god forberedelse, riktig teoriopplæring og trygghet i praksis gir svært gode sjanser for å bestå.

Hva fagprøven helsefagarbeider faktisk måler

En utdannelse helsefagarbeider består av en teoretisk del og en praktisk del. Den teoretiske delen må være bestått før kandidaten kan gå opp til den praktiske prøven. Selve fagprøven gjennomføres i en virksomhet, for eksempel sykehjem eller hjemmetjeneste, der kandidatens arbeid vurderes av sensorer fra fylkeskommunen.

Under ser vi nærmere på hva fagprøven inneholder, hvilke krav som gjelder for praksiskandidater og lærlinger, og hvordan strukturert undervisning i helsefag gjør veien mot fagbrevet mer oversiktlig og håndterbar. Fagprøven er mer enn en enkel test. Den måler om kandidaten har den kompetansen som trengs for å gi trygg, faglig forsvarlig omsorg til pasienter og brukere. Sensorene vurderer både faglig kunnskap og hvordan kandidaten opptrer i praksis.

Kort forklart skal fagprøven vise om kandidaten:
– kan planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere pasientrettet arbeid
– behersker grunnleggende helsefaglige ferdigheter
– kommuniserer godt med pasienter, pårørende og kollegaer
– følger gjeldende lovverk, etiske retningslinjer og rutiner for pasientsikkerhet
– samarbeider i et tverrfaglig team og bruker faglig skjønn i krevende situasjoner

Teoridelen legger grunnlaget. Der testes kunnskaper innen helsefremmende arbeid, sykdomslære, kommunikasjon, samhandling, yrkesetikk og forståelse av helsetjenestene. Den praktiske delen viser om kandidaten klarer å bruke denne teorien i møte med virkelige mennesker med reelle behov.

Fagprøven skal speile hverdagen i yrket. Derfor møter kandidaten gjerne situasjoner som ligner det som skjer på en vanlig vakt: stell, ernæring, medisinske observasjoner, brukermedvirkning og samarbeid med kollegaer. De som lykkes best, er ofte de som ser sammenhengen mellom teori og praksis, og som har trent på å begrunne valgene sine faglig.

Forskjellen mellom praksiskandidat og lærling

Veien frem til fagprøven varierer. To grupper går igjen: praksiskandidater og lærlinger. Kravene til teori og praksis er de samme i fagprøven, men veien frem ser litt ulik ut.

For praksiskandidater gjelder:
– minst fem års relevant, dokumentert arbeidserfaring innen helsefaglig arbeid
– teoretisk eksamen må være bestått før oppmelding til praktisk fagprøve
– praksis vurderes og godkjennes av fylkeskommunen

Mange voksne som har jobbet lenge i pleie og omsorg, velger denne veien. De har ofte mye praktisk erfaring, men trenger strukturert hjelp til teorien. For denne gruppen er det en stor fordel med undervisning som tar utgangspunkt i egen yrkeserfaring. Da blir teoristoffet mer konkret, og det er lettere å se hvordan kompetansemålene henger sammen med jobben de gjør til daglig.

For lærlinger gjelder vanligvis:
– gjennomført videregående opplæring med fellesfag
– beståtte eksamener i programfag på vg1 og vg2
– læretid i bedrift, ofte over to år
– teoretisk eksamen og praktisk fagprøve som avslutning

Lærlinger møter fagstoffet tidligere, men trenger like mye trening i å koble teori og praksis. For dem er det en fordel med kurs og veiledning som følger læreplanen tett, gir god eksamenstrening og gjør fagbegrepene forståelige, ikke bare som ord i en bok. Felles for begge grupper er behovet for oversikt: Hva forventes? Hvilke kompetansemål gjelder? Hvordan vurderer sensorene? Når slike spørsmål får klare svar, opplever mange at fagprøven går fra å være skremmende til å bli håndterbar.

For de som ønsker et strukturert og praksisnært opplegg mot fagbrev som helsefagarbeider, kan et kursopplegg hos kompetansesenter-bedriftshjelp.com være et aktuelt alternativ. Firmaet kombinerer digital undervisning, pedagogiske nettressurser og fokus på både teoretisk eksamen og praktisk fagprøve, noe som gjør overgangen fra kurs til fagprøve mer oversiktlig for mange deltakere.